Fikk meg en iskald dukkert i dag.

Les mer i mobilbloggen her

Fikk meg en iskald dukkert i dag.

Fredag den 13. ble jævlig dyr!

Canon EOS 1ds mark III, 16-35 f/2,8 IS USM L (Croppet en del). 2,5sec @ f/22. Snødriv og lommelykt i berget. Se det gjerne i stort. (Se forøvrig bildeteksten på forrige blogginnlegg om dette motivet)

Fredag den trettende i dag. Det fikk jeg kjenne!

Dagen begynte bra. Søstra mi og jeg var ute å foret rådyra. Etter dette var vi oppe å portretterte en gammel mann på 95 år. Anita videofilmet og jeg fotograferte. Fantastisk motiv. Fantastisk mann.

Mannen er det flotteste motivet jeg kan tenke meg og bor i ei tømmerhytte som er så lav under taket, at jeg må gå krumbøyd. Koia han bor i er knøttliten og ligger idyllisk til med små tømra bur rundt om. Mannen var fornøyd han. Han hadde både elektrisitet og innlagt kaldt vann, så kan man ikke klage ;-). (Jeg fotograferte han sist gang i februar på butikken, da han gikk med rupesekken og sparken og i dag skulle det endelig lykkes å få lov til å portrettere han hjemme. Jeg håper også at jeg får mulighet til å portrettere han til sommeren, med ljå i handa når han slår jordet. Jeg kommer ikke til å vise fram noen av disse bildene i dag, da dette er skikkelige gullkorn og jeg har lyst til å spare disse til en annen gang, etter at jeg har vurdert bildene på en god skjerm.  --Er det ikke tøft å skryte av blinkskuddene, men å nekte vise dem fram! (Hehehe).

Da alt gikk galt

Jeg var kjempefornøyd over dagens fotografering, da Anita, Fenris og jeg var på tur til Fulldøla for å jobbe litt mer med ett av motivene fra i går. Anita var modell med rupesekken på ryggen. Det var da jeg mistet 16-35 objektivet i bakken og knuste UV-filteret foran. Jeg ble selvsagt litt opptatt med dette. Objektivet koster tross alt 13.ooo,- kr og jeg hadde lite lyst til at dette skulle bli ødelagt. Det var da den store ulykka skjedde. Et av mine aller beste objektiver falt ut av jakkelomma og gikk fjell mot fjell ned i juvet og i elva. 24mm f/1,4mm- kun noen uker gammel ble først knust og så druknet. (Snufs!)

Så om ikke det var nok, så klarte jeg å miste frontdekselet på 16-35 linsa etterpå. Men heldigvis så klarte det objektivet seg bra. Det var bare UV-filteret som gikk fløyten. (Der hadde jeg igjen for L – objektiv. Disse tåler en god støyt. Til og med zoomobjektivene. Og jeg syns at serviceproffen har fått sitt i reperasjoner fra meg i år.)

Fredag den trettende og 16.000,- kroner fattigere. Håper jeg kan ta det på uflaksforsikringa. Dette er et objektiv som allerede har blitt en favoritt og jeg ikke klarer meg uten.

Allikevel er jeg svært glad. Jeg har bildene i boks. De hadde jeg ventet på lenge…

Foto: Er ikke denne morsom? Dekk rundt ei tjukk bjørk. Lurer på hvor stor bjørka var når dekket vokste gjennom det. I dag var bjørka mange meter høy (Som dere kan se av tjukkelsen). Den har ikke mye å vokse på før beltet blir stramt. Jeg får tilbake om noen år for å dokumentere den saken..

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Fredag den 13. ble jævlig dyr!

Kampen om Fulldøla

22 grunneiere, Notodden Energi og Tinfoss AS har søkt om å opprette småkraftverk i elva Fulldøla, mellom Follsjøen og Tinnelva. Det planlegges 2 km lang rørgate fra Follsjøen og ned gjennom et område mange har et forhold til. Ved elva går også en verneverdig tømmerrenne, som i følge utbyggerne ikke vil komme i konflikt med utbyggingen. Rørledningen skal graves ned. I Fulldøla finnes den totalfreda elveperlemuslingen.

Foto: Askeladden og trollet ved Fulldøla. EOS 5dmarkII med 24-105 f/4 is usm. ISO:50. 2,5 sekund @ f/22.

Inspirasjon: T.Kittilsens bilde av Sam Eyde som Askeladden, fra Svelgfoss i Tinnelva. Jeg syns det var morsomt å bruke dette virkemiddelet i dette bildet, da området er industrihistorisk interessant og Rjukan og Notodden Kommune samarbeider om å komme på Unescos verdensarvliste.

Kittilsen var som kjent i lomma på Sam Eyde da han malte disse bildene og han malte Eyde som Askeladden med troll i fjell og vesner i fossene (I kjent Kittilsen stil)  Eyde skulle temme kreftene i Svelgfoss, som en moderne Askeladden. Se flere av Kittilsens bilder her

Som naturfotograf må man bruke de elemenentene som finnes på stedet og det lyset som er tilgjengelig. Fulldøla har ikke noen kjempefoss, men Fulldøla har tømmerrenne. (Det skal man heller ikke kimse med!) Troll finnes også for den som kan se etter og Askeladden er den som beveger seg ut i dette området med kamera rundt halsen. Jeg syns jeg lykkes ganske bra med bildet jeg. Hva syns du?

Barndomsminner fra området

Første gangen jeg kan minnes å vandre i området var med min Bestemor og Bestefar. Jeg husker kun fragmenter fra så langt tilbake, men jeg kan huske at jeg så hoggorm for første gang og at vi plukket tyttebær og drakk kaffe av Bestefars gule termos. Jeg har gått i området de to siste dagene for å fotografere og det var et kjært møte med mine barndomsminner.

Motstand mot ubyggingsplanene

Mange bruker området til å plukke sopp, bær eller for rekreasjon og alle har sine personlige minner fra området. Utbyggingsplanene skaper derfor motstand. Det er blant annet opprettet en facebookgruppe for de som er mot utbygging. (Se her.)

Lokalavisa Telen forsøker å dekke saken: Se her.

Avisa TA skriver om “det vanskelige kraftvalget!", fordi eksisterende dammer vil bli fjernet, noe som medfører lavere vannstand, mens utbygging medfører forringelse av friluftsområdet.

Et annet viktig argument i saken er at Fulldøla har den totalfredete elveperlemuslingen: Les mer her. Og NRK om muslingen i Ut i Naturen her: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/503517 (17- minutter ut i innslaget).

Foto: Tømmerrenna ved Fulldøla. EOS 1ds markII med 16-35 f/2,8 is usm. Trippeleksponering @ f/22. (Samme fokusplan, men dogg på linse etter inspirasjon fra et av Dag Røtterengs siste bilder i sin blogg.  NB! Første gang jeg har forsøkt denne teknikken. .)

På generelt grunnlag er jeg motstander av utbygging av småelvene.  Miljøpolitisk er kraftverket for lite til at det skal være noe argument og de eneste som tjener på utbygging er grunneierne. Grunneierene i området er greie folk det. Jeg kjenner dem selvsagt. (Gransherad er ikke store bygda). Og jeg forstår selvsagt næringstankene bak prosjektet. Allikevel er tjener det store flertallet av oss ingenting på slike småkraftverk. De forringer vanligvis friluftsområdene og småelvene. (Om dette er aktuelt i denne saken, har jeg satt meg for dårlig inn i detaljene om til å være helt skråsikker, men at jeg er kritisk er ingen hemmelighet).

Når det gjelder tømmerrenna skal den vistnok få være som i dag og det syns jeg er svært viktig. Grunneierene påstår at utbygginga ikke vil ses, siden inntaket går i fjellet og rørgata skal legges i grunnen og vannstanden i elva skal ikke bli mindre enn i dag, annet i flomperiodene. Men jeg er skeptisk. Spesielt er jeg redd for vannstanden i Follsjøen, samt en evt. forringelse av området vedr. nedgraving av rørgate.

Foto: Rogn og Fulldøla. Canon EOS 1ds mark III, EF: 70-200 f/2,8 IS USM L. Teknisk: To eksponeringer @ f/10 iso 50. (To skarphetsplan og vind - kalt soft-fokus- kjent teknikk- Ø.Søbye har skrevet en artikkel om teknikken om du ikke kjenner den fra før: Les den her)

Vis Kart- blogg i et større kart

Kommunestyret 12.11.2009

Kommunestyret vedtok 12.11.2009 flertall for utbygging. Les her.

Generelt må innrømme at jeg har ganske liten tro på lokaldemokratiet i slike saker. At det gikk denne veien, var derfor ingen stor overraskelse. Mange ganger har vi sett at lokalpolitikerne tar avgjørelser som går mot naturvern med kortsiktig gevinst. (Ja, jeg tenker blant annet på  Lilaflotsaken i Sør-Varanger. Kommer tilbake til denne seinere.).

Akkurat nå håper jeg at gruneierne i område klarer å gjøre utbygginga på en slik måte at vi ikke kan se det. Jeg er skeptisk, men at rørgata skal legges gjennom grunnen og borres gjennom fjell det øverste partiet beroliger (litt).

Vi får se om utbyggerne for lov av NVE til utbygginga, men at kommunestyret har gått inn for dette veier vanligvis tungt. Jeg håper at området forblir av en slik karrakter at fremtidas generasjoner også kan få oppleve det jeg så på disse fototurene i området.

Miljøvern og Naturvern- to forskjellige ting?

Det virker på meg som en del tror dette er positive miljøtiltak mot fossilt brennstoff. Snakk om å være naive. Et småkraftverk alla Fulldøla produserer kraft til 500- 750 hustander. Dette betyr ingening med tanke på kampen mot bruk av fossile energikilder.  Jeg blir forbanna når jeg leser slike vill- ledende argumenter.

Foto: Fulldøla. EOS: 1ds mark III /24- 105 L IS USM @f13. Flere eksponeringer, men har slettet flesteparten av rawfilene fra denne dagen, da jeg syns det var så mye skrell. Dette var kanskje ikke helt hugæli allikevel. Trur det var 4 eksponeringer deriblandt ett med bevegelse i kamera, men som sagt er jeg litt usikker på hvor mange filer jeg tok med i dette bildet.

Ja, jeg må vel kalles naturverner. Jeg er imot utbyggingen av småelver og utbygging av vindmølleparker i noen av våre fineste kystområder. Jeg er tilhenger av en bærekraftig stamme av rovvilt og fredning av større villmarksområder. Jeg kritisk til tyngre tekniske inngrep som veidrift, kraftgater, med mer i mange områder, men ikke alle. Jeg syns det er viktig å ta vare på naturen vår. Det er naturvern, men det er også miljøvern, selv om det enkelte ganger kan virke som det er konflikt mellom disse. Jeg gir all honør til de av våre folkevalgte som er klarsynte nok til å se dette og som verner større naturområder for framtida.  Det er investering i fremtida.

Når det er sagt er jeg heller ikke fanatisk og jeg forstår at enkelte områder må vi tolerere hyttebygging, kraftgater, veibygging og andre inngrep i naturen. Slik sett må vi kanskje ta ekstra vare på de områdene som er av nasjonal betydning. Området ved Follsjøen er etter min mening ikke et slikt område, men at det er et vakkert og viktig område for oss i lokalmiljøet er sikkert og helst skulle jeg sett at det ikke ble noe av planene.

Hva mener du om utbygging av småelvene. Syns du det er greit?

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Kampen om Fulldøla

KRANGLING OM NORSK NATURFOTOGRAFI

Norsk bjørn i myrull. Fotografert i Pasvik. Bildet er tidligere vist i boka: “Nord i villmarka”. (Canon EOS 20d og EF 500f/4 is usm)

Jeg tenker på en rekke diskusjoner på nettstedet foto.no, flere artikler i norske blader om naturfoto. Blant annet i naturfotografen. (Her er en av diskusjonene på foto.no-)

Det finnes flere typer naturfotografer i Norge. Det er spesielt to ulike leire som utpeker seg.

Kaller seg kun fotografer

Den ene leiren nekter en del å kalle seg naturfotograf, fordi de opplever at dette setter de i (feil) bås. De liker derfor å kalle seg kun for fotograf (Merk: Uten natur foran). En del av personene i denne leiren er opptatt av mer eksprimentell naturfoto og har blitt lei det mer tradisjonelle bildene. De deltar skjelden i de klassiske naturfotokonkuransene, slik som f.eks i bladet Villmarksliv og andre større naturfotokonkuranser.

Mange av disse har påpekt at de har sett nok sylskarpe bjørn og ørnebilder og at mange av disse er uinteressante bilder. De liker ofte bilder som utfordrer betraktneren på flere plan og bryter ofte med regler som det gyldne snitt, tredeling og så videre. Low key, high key, svart og hvit, desaturerte uttrykk faller ofte bedre i smak enn skarpe, høysaturerte bilder med varm hvitbalanse.

Dyr og fuglefotografer: Fotojegerne

Den andre leiren kaller seg oftest for naturfotografer og bruker mye tid på det mer tradisjonelle naturfotografiet. Disse eksprimenterer også, men har en mer tradisjonell bildesmak. Mange av de deltar i konkuranser i Norge og i utlandet. Det er kanskje denne gruppen som passer best under betegnelsen: Fotojegere.

Mange av de bruker svært mye tid på å fotografering dyr og fugleliv. De kan fylle hardiskene med tusenvis av bilder av en art, men blir skjelden fornøyd, fordi de må som oftest tilbake for å få et annet lys og bildevinkel. De konkurerer ofte i ulike konkuranser i Norge og utlandet og kaller seg gjerne for norgesmestere i naturfoto og så videre.

Les også: Naturfotografering – den nye folkejakta

Den tredje gruppa

Det finnes forresten er gruppe til av naturfotografer. Disse kaller seg ikke alltid naturfotografer selv og er ofte mer opptatt av den totale formidlinga, enn bildet som selvstendig form. Du finner en rekke av disse naturfotografene i presse og magasiner.

Hva skyldes kranglinga?

Den største gruppa er nok klart den siste. De fleste som begyner å fotografere er opptatt av å ta bilder av natur, dyr og fugler. De er ofte opptatt av å ta sine egne bilder og klarer seg med det.

Når kranglinga begynner er det som oftest fotografene (Uten natur foran), som er oppgitte over den store mengden intetsigende bilder. En del av frustrasjonen skyldes nok også behovet for anerkjennelse av sine egne bilder, eller i det minste bilder man selv syns er bra. Det kan oppleves som frustrerende når bilder som man selv syns er intetsigende oppnår mye skryt og berømmelse og når bilder de selv liker forbigår i stillhet.

En mulighet er selvsagt å finne sammen i egne fora. Danne egne klubber, finne personlige samarbeidsparnere hvor man både finner inspirasjon, anerkjennelse og øker eksponeringa av egne bilder. Et eksempel på en slik gruppe er kanskje bloggen: “Darkroom i northern lights”. Jeg syns det er et flott initiativ. Gode bilder har de også.

Jeg forstår også at fotojegerne blir provosert. Det er for eksempel vanskelig å få en seriøs bildekritikk på et tiurbilde, når betrakneren knapt ser forskjell på orrhane og tiur. Det jeg mener er at en del av fotojegerens bilder vil man først oppdage det geniale, dersom du er interessert i natur og dyreliv og har forutsetning for å oppdage det spesielle.

Hvem er du?

Personlig tror jeg at jeg befinner meg i alle leirene over, rent bildemessig. Det er kanskje ikke så rart? Jeg tror mange mistrives med å bli puttet i en av disse båsene. Dere andre har sikkert plassert meg i en bås allerede, ut fra hvilke bilder dere har sett at jeg har presentert. Det må man alltid leve med.

Men som sagt er det aldri hyggelig å bli puttet i en av bås. Jeg kjenner flere fotografer som beveger seg over flere av disse båsene, men har en skjult side som de ikke har hatt lyst til å vise fram.

Inspirert av bilder fra alle leire

Når dette er sagt må jeg fortelle at jeg er svært inspirert av bilder fra fotografer i begge (alle) leirene. Jeg syns ikke vi har sett nok tiur, ørne og bjørnebilder. Jeg ser gjerne flere. Hatten av for de som aldri blir fornøyde!

På den annen side syns jeg både Terje Hellesø, Bård Løken med flere, skal ha skryt når de tørr å kritisere mainstream naturfoto. Det får flere til å tenke, bli beviste og utfordre seg selv som fotograf. Og selv om jeg gjerne ser flere skarpe ørne og bjørnebilder, ser jeg aller helst gode bilder. Jeg er også enig med de som kritiserer svært like bilder av bjørn, ørn e.t.c fra de som leier ut kamuflasjeskjul. Det er ingen krise om vi har en del like bilder i vårt bildearkiv. (Noen hotspot-bilder kan brukes i mange sammenhenger uten at det blir plagsomt). Men jeg syns vi bør ta kritikken på alvor og forsøke å lage våre personlige varianter og ikke kun kopiere bilder vi har sett selv. Dette er svært vanskelig på slike steder, selv om artene kommer uten forarbeid.

Jeg har selv fotografert bjørn hos Lassi i Finland og dette er vel de dårligste bjørnebildene jeg har i mitt arkiv. Riktignok har jeg et ulvebilde, som jeg er svært fornøyd med. Av bjørnebilder er jeg mye mer fornøyd med bildet over som ble tatt i Pasvik og andre bilder av arten som er tatt uten åte. De bildene har etter min mening et annet særpreg. Er det tilfeldig?  Nei, jeg tror det er svært vanskelig å ta personlige og “nye” bilder på disse stedene og det krever svært beviste og dyktige fotografer. Men at det er mulig er det selvsagt.

Jeg deltar selv ikke i konkuranser fordi jeg syns det er uinteressant og ofte er jeg uenige med bedømmelsene. Det har vært flere idiotiske bedømminger etter min mening i Villmarkslivs fotojakt. Flere bilder som har fått lav bedømming er soleklare gullbilder. (Et eksempel er Rolf Selviks hjort over elv, og Knut-Sverre Horn sin mus i musefelle. Begge er etter min mening gullbilder og særlig sistnevnte er et helt rått fotografi etter min mening).

Jeg kom selv til beslutningen om å ikke delta i konkuranser, da jeg deltok i en lokal fotoklubbs konkuranse for moro skyld. Et ganske ordinært fuglebilde jeg leverte vant konkuransen (Se det her), mens et bilde jeg selv anså svært bra, kom på tredjeplass. (Se det her). Etter min mening er det et kvantesprang i kvalitetforskjell på disse bildene. Jeg bestemte meg der og da at jeg ikke ville la meg påvirke av hva konkuranser mente om mine bilder.

Helt til slutt vil jeg si at jeg er uenig med de som mener at litt mer abstrakte fotografier nødvendigvis er kunst. Etter min mening skal kunst sprenge grenser, provosere og utfordre. I norsk naturfoto (Inkludert Pål Hermansen), har jeg ikke sett noe jeg personlig ser på som kunst. Jeg kaller heller ingen av mine bilder for kunst. Jeg syns hele kunstdebatten rundt norsk naturfotoer uinteressant.

Dette var litt om hvordan jeg ser på debatten rundt norsk naturfotografi (Som i enkelte anledninger har blitt såpass heit at jeg vil kalle den krangling. ). Og litt om mitt syn i disse spørsmåla.

Hva mener du om dette?

Hva syns du om bildet over?

Hvilken bås vil du putte deg selv som fotograf i?

Hva syns du om diskusjonen?

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

KRANGLING OM NORSK NATURFOTOGRAFI

IKKE imponert over bildekvaliteten på 7d

Cecilie Abrahamsen fotograferer med 7d

Jeg har tidligere omtalt lyden på Canon EOS 7d. Se her. Jeg har lovt å komme tilbake til mitt inntrykk av bildekvaliteten. Jeg har tatt noen tusen bilder med Canon EOS 7d nå, i mange ulike sammenhenger. Jeg er ikke imponert over bildekvaliteten, så dersom du har 40d eller 50d fra tidligere er det etter min mening ingen grunn til å oppgradere, dersom det er mye bedre bildekvalitet du ønsker deg.

Havørn og måke. (Canon EOS 7d) (Ja – Jeg syns vingekutten må til ! ;-)   )

 

Kamera leverer filer i 18mp. Men kvaliteten kan på langt nær sammenlignes med f.eks fullframekamera som 5dmark II eller 1ds mark III. Jeg anser ikke kvaliteten på filene som en revolusjon og trur nok ikke det er dette kamera jeg kommer til å bruke mest når det gjelder bilder for A1-print.

ER BILDEKVALITETEN VIKTIGST FOR DEG- Vurder andre investeringer

Dersom du ønsker kamera på grunn av værtetting, video og framerate, så er det god grunn til å oppgradere, men dersom du er ute etter bedre bildekvalitet (Og har 30d/40d/50d fra før), så hadde jeg helt klart overveid andre investeringer. Har du fotosekken full av lyssterke L-objektiver allerede? Dersom så er tilfelle og du ønsker å bruke mer penger på fotograferingen hadde jeg godt for fullframe.

Jeg har i flere år hatt ett kamera-hus med 1,6 crop factor. Siden 40d ikke bruker samme batteri som 5dmII var det naturlig for meg å oppgradere. Bruk av disse to kamera i lag er svært nyttig som to reisekameraer. Videofunksjon, framerate, værtetting og autofokus var andre ting som var positivt for meg.

 

Bildekvaliteten er jo forbedret fra f.eks 40d, men jeg syns ikke kvaliteten har blitt så god at dette skulle være noen årsak til å investere i et nytt kamerahus.

Dette er mitt helt personlige inntrykk - rett fra levra.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

IKKE imponert over bildekvaliteten på 7d

Havørn @ 33 mm

Havørn er en imponerende  fugl. Særlig på kloss hold som her (Det første bildet er tatt på 33mm brennvidde). Jeg har fotografert havørn ved flere anledninger. Utfordringen blir selvsagt å skape noe anderledes, enn hva vi har sett mange ganger tidligere. Det er så utrolig mange flotte bilder av denne arten. Spesielt fra norske naturfotografer, der mange er spesialister på havørn.

For min del ønsker jeg gjerne å ha bilder som kan stå i stort format og gjerne i svart / hvit. På stort print ønsker jeg ofte å ha litt mer miljø, enn hva som “slår” på web. På store presentasjoner kan betraktneren få tilgang til de imponerende detaljene ved fuglen ved å gå nærmere, men samtidig få et annet inntrykk på lenger hold. Jeg har vist dette flere ganger tidligere. Ett annet eksempel er dette bildet som jeg lå ut på foto.no for en stund siden.

Slik sett tror jeg kanskje jeg har lykkes i disse bildene. Førsteinntrykket mitt er jeg ganske fornøyd med. Denne gangen viser jeg bildene her i farge, men foreløpig er dette kun “skisser” og jeg vet ennå ikke om disse vil være brukbare for mitt formål ennå. Det er mulig disse blir s/h- bilder. De er også kun vurdert på laptop. (Med skisser mener jeg at bildene ikke er vurdert å behandlet på en god kalibrert skjerm. Dette er viktig for å sette viktig riktig hvitbalanse, mellomtoner med mer)

Jeg er nysgjerrig på hva du syns om bildene (Trykk helst på bildene for større versjoner).

Begge bildene: 1ds mark III, EF: 16-35 f/2,8 L USM II

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Havørn @ 33 mm

Rorbuer i Lofoten

(Begge bildene Foto: Cecilie Abrahamsen)

Vi har bodd i Rorbuer under oppholdet i Lofoten. I disse rorbuene brukte fiskere å overnatte fra gammelt av.

I dag leies buene ut til turister. I likhet med gamle ødemarksstuer kan man se motiver i vegger og tak, uten all for mye fantasi.

KRANGLING OM NATURFOTO

På kveldene etter at vi har kommet tilbake fra tur, har vi sett på bildene på laptop. En av kveldene kom jeg over en diskusjon som pågår om naturfoto på foto.no. Det tok ikke lange tiden før vi heller konsentrerte oss om motivene i tømmerveggene på rorbua.

Det var min kommentar i den saken ;-) J-EP.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Rorbuer i Lofoten